Bloggoppgave 6 - Økonomidagene

Idag, den 25. mars, har det vært "Økonomidag" på Sandvika vgs. Vi har hatt besøk av representanter fra BI, Apeland Informasjon, NHO Reiseliv, BULL & CO og Diplom-Is. Det gjennomgående temaet for disse 5 foredragene var markedsføring, men også jus stod sentralt.

Dagen begynte med foredrag av en professor fra BI. Temaet var "det økonomiske mennesket". Han ville blant annet vise oss hvordan mennesker ikke alltid tenker så egoistisk som man kanskje kan tro. For å illustrere dette satte han i gang et lite spill som han kalte Ultimatumspillet. Spillet gikk ut på at to personer fikk 100 kr. de skulle dele mellom seg. Person 1 fikk komme med et forslag om hvordan pengene skulle deles, og person 2 skulle enten godkjenne dette eller si nei. Hvis person 2 sa nei, ville ingen få pengene. Hvis han sa ja, ville pengene bli delt slik person 1 foreslo. Man kan kanskje tro at person 1 da ville lage en veldig urettferdig fordeling, siden det for person 2 betyr det beløpet person 1 er villig til å gi han eller ingenting. Kanskje litt forvirrende, men det hele endte med at person 1 foreslo en 40kr/60kr fordeling, i favør person 2. Foredragsholderen sa at dette forsøket var gjennomført flere hundre ganger, og det endte vanligvis med en relativt rettferdig fordeling. Dersom person 1 gikk inn for en altfor urettferdig fordeling, ville vanligvis person 2 takke nei til tilbudet, selv om det betyr at ingen får noen penger. Dette er et intressant funn, siden det beviser at mennesket ikke alltid er urettferdig og egoistisk.

Deretter var det Nils Apeland sin tur til å snakke om viktigheten av et godt omdømme for bedrifter. Omdømme kan på mange måter beskrives som et rykte. Bedrifter med et godt omdømme har lettere for å skaffe seg kunder, og folk stoler mer på dem. Dette fører til at et godt omdømme står høyt på ønskelisten til bedrifter, uten at alle klarer å skaffe det.

Etter Apelands presentasjon var det advokatfirmaet Bull & Cos tur til å snakke om markedsføringslovens utfordringer. Presentasjonen gikk for det meste i prat om ulovlige produkter (replicas og piratkopier) og ulovlig bruk av produkter med opphavsrett (f.eks. bilder). Piratkopier av kjente merkevarer er et stort problem over hele verden. I Norge er det lov å kjøpe slike produkter, men det er ikke lov til å selge og produsere dem. I Italia derimot, er det hverken lov til å selge eller benytte seg av slike produkter. Det kan føre til bøter bare å bruke slike produkter. Hun fortalte også om lover og plagiat innenfor reklame. Dette foredraget ga oss et juridisk syn på markedsføring og reklame.

Det nest siste foredraget ble holdt av en representant fra NHO Reiseliv. Hun fortalte oss om hvordan reiselivsektoren i Norge fungerer, samt alle de forskjellige måtene man kan jobbe i reiselivsnæringen på. Reiselivsektoren i Norge har behov for langt flere stillinger enn vaskehjelper og resepsjonister som man kanskje skulle trodd. Man kan derfor få en jobb innenfor reiselivssektoren med mange forskjellige utdanninger.

Siste fordrag ble gitt av en representant fra Diplom-Is. Han snakket om hvordan Diplom-Is har gjennomgått en modernisering når det gjelder hvordan selskapets produkter ser ut utad. "Eskimonika", som er navnet på maskoten i logoen deres, har sett lik ut helt siden selskapet ble startet opp i 1930. Nå har hun endelig fått en liten "makeover". Innpakningen av is har også fått en "makeover", noe som gjør at produktene er mer konkurransedyktige, blant annet ovenfor hovedkonkurrenten Hennig Olsen.

Bloggoppgave 5 - Byggfasade AS

a)

Byggfasade AS er definitivt en linje-stabsorganisasjon. Dette kan man se ved at de har to avdelinger som er ansvarlige for hvert sitt område av driften (anlegg og prosjektering) og en avdeling som driver med økonomi, regnskap og personal, som fungerer som en stabsfunksjon. En stabsfunksjon tar vare på linjeledernes (lederne i anlegg og prosjektering) fellesfunksjoner og gir råd til de forskjellige avdelingene. Likevel har denne funksjonen ingen myndighet til å bestemme noe som helst. Det er derfor lederne i anlegg og prosjektering som tar alle beslutninger. Man kan se på stabsfunksjonen som en støttespiller eller et bindeledd mellom avdelingene. I tillegg driver de med økonomi og regnskap. En klar fordel med en slik organisasjonsform er at det ikke er noen tvil om kommandolinjene og ansvarsforholdene. Hver ansatt har kun én leder, nemlig lederen for avdelingen de jobber i.

Bildet viser organisasjonskart for bedriften Byggfasade AS.

b)

I en bedrift er det noen oppgaver som må ivaretas for at bedriften skal fungere skikkelig; Planlegge, organisere, gjennomføre og kontrollere. Planlegging bygger på at arbeidet som skal utføres skal planlegges skikkelig, noe som skal sørge for forutsigbarhet. Her kan bedriften forbedre seg, siden det flere ganger har vært episoder der beskjeder ikke kommer frem og dermed ikke blir utført. Det bør derfor planlegges bedre hvem som har ansvaret for å gi vedkommende beskjed. Organisering bygger på at bedriften skal deles opp i avdelinger eller funksjoner for å sørge at oppgaver utføres effektivt. Dette har allerede bedriften gjort på en god måte. Gjennomføring betyr at planene som er satt i planlegginsfasen, skal settes i live. Det er helt nødvendig at lederne gir anerkjennelse og omsorg til arbeiderne sine i dette leddet. Det er i dette leddet Byggfasade AS har et lite problem. Lederen i anlegg-avdelingen har problemer med å gi de ansatte den motivasjonen og innsatsviljen de bør ha. En av grunnene til at lederen ikke klarer dette, kan være at han eller hun mangler opplæring som leder. Derfor kan en måte å løse problemet på, være å gi vedkommende opplæring i dette. En annen grunn kan være at vedkommende rett og slett ikke er en ledertype. Det må derfor vurderes å sette noen andre i denne rollen. For meg virker det som om denne lederen er en såkalt "La-det-skure"-leder. En slik leder overlater de ansatte til seg selv, og griper bare inn når noe er galt. Det siste punktet som bør oppfylles for at bedriften skal kunne fungere skikkelig, er kontroll. Kontroll bygger på arbeiderne følger spillereglene og leverer arbeid som avtalt. I bedriften Byggfasade AS blir ikke alltid arbeid utført, men det er likevel ingen feil i denne fasen. Problemet ligger i planleggingen, og delvis gjennomføringen.



c)

For meg virker det som om bedriften til tider sliter med ansatte og ledere som ikke alltid er helt 100% motivert til å jobbe. Jeg tror dette kan løses ved at daglig leder Kaja bruker en demokratisk lederstil. Hun vil dermed motivere de ansatte til å gjøre en skikkelig jobb, samtidig som hun gir dem frihet under ansvar. Dette vil sannsynligvis fungere bedre enn å bruke en autoritær lederstil og nærmest "piske" arbeiderne til å jobbe. Ved en demokratisk lederstil blir arbeiderne stimulert til ansvarsfølelse og selvstendighet. Likevel må hun være forsiktig med å gi arbeiderne altfor mye frihet. En fin balanse er helt nødvendig for å utnytte de ansattes potensiale 100%.

KILDER:

T. Dale, S. Lyngstad, S. Løvsaas (2008). Økonomi og ledelse. Dalefag

Bloggoppgave 4 - Organisasjonsstruktur

I dette blogginnlegget skal jeg ta en nærmere titt på Haukeland Universitetssykehus, medisinsk-teknisk avdelings organisasjonsstruktur. Her er en grafisk oversikt over organisasjonsstrukturen deres. Ut ifra oversikten ser man at medisinsk teknisk avdeling benytter seg av en funksjonsbasert arbeidsdeling. Dette ser man ut ifra at de har samlet oppgaver som hører sammen i egne avdelinger (anestesi, elektromedisin, finmekanikk, bilde, nevro-audiologi, behandlingshjelpemidler og voss). Siden dette kun er en underavdeling av sykehuset (medisinsk-teknisk avdeling), så er det avdelingslederen som sitter på toppen. Over han er det helt sikkert flere sjefer, men disse vises ikke på organisasjonskartet.

Fordeler med en funksjonsbasert arbeidsdeling er at hver avdeling blir spesialisert på det de driver med. F.eks. er de ansatte i elektromedisin-avdelingen spesialisert i elektromedisin. Dette er selvsagt helt nødvendig for et sykehus. Ulemper med funksjonsbasert arbeidsdeling er at det kan oppstå mange rutinejobber. Dette vil selvsagt oppstå i en organisasjons som Haukeland Universitetssykehus, siden mange ansatte er veldig spesialisert på sitt område.

Selv om medisinsk-teknisk avdeling benytter seg av enfunksjonsbasert arbeidsdeling, kan man også se spor av linje-stabsorganisasjon. Medisinsk-teknisk avdeling har stabsfunksjoner som er lokalisert mellom avdelingslederen og de forskjellige avdelingene. Disse heter "stab" og "NKKN nomenklatur". Jobben til stabsfunksjonene i en linje-stabsorganisasjon er å ivareta fellesfunksjoner for de forskjellige avdelingene, samt drive rådgivende arbeid på tvers av organisasjonen. Likevel har ikke stabsfunksjonen noen myndighet, den er der kun for å støtte opp organisasjonen.

Kilder:
- T. Dale, S. Lyngstad, S. Løvsaas (2008). Økonomi og ledelse. Dalefag
- Helse Bergens nettsider

Bloggoppgave 3 - Økonomisk globalisering

De siste 100 årene har verden blitt et mindre sted å bo. Verden har blitt revolusjonert med ny teknologi som gjør det lettere å samhandle med folk over hele verden. Globaliseringen har påvirket vårt levesett kraftig. Alt fra kultur til økonomi har blir kraftig forandret siden globaliseringen slo inn for fullt. Å drive business er totalt annerledes i dag enn for 100 år siden.



Økonomisk globalisering innebærer kort sagt at bedrifter bruker hele verden som markedsplass. Bedrifter kan i dag drive handel med andre bedrifter i land langt unna uten at det er dyrere enn å drive handel med lokale bedrifter. Dette fører blant annet til at bedriftene kan velge og vrake i produkter, etter pris og kvalitet. Dette er en mulighet bedrifter før i tiden ikke hadde. Man kjøpte da varer lokalt, siden det var for dyrt og upraktisk å drive handel globalt. Billigere transport og billigere arbeidskraft fører til at dette nå er mulig. Den økonomiske globaliseringen fører til at det er fri flyt av varer, tjenester og kapital. Verden er i en mye større grad enn før sammensveiset. Følgene av den økonomiske globaliseringen er både positive og negative:

Positive følger av økonomisk globalisering:
- Levestandarden har økt i store deler av verden. I vesten forsyner vi oss av billigere varer, noe som fører til økt levestandard. I østen, samt deler av Sør-Amerika og Afrika har den økonomiske globaliseringen ført med seg både godt og ondt. Mange nye arbeidsplasser har kommet frem, men mange bedrifter og enkeltpersoner driver rovdrift på både naturressurser og arbeidere.

- Som en følge av den økonomiske globaliseringen har varer blitt mye billigere. Man kjøpe seg en bukse som er produsert i Kina til en mye billigere penge enn en bukse som er produsert i USA. Dette er på grunn av at arbeidere i land i Asia og u-land jobber mye billigere enn arbeidere i Vesten. Det er også billigere å få tak i materialer i Asia.

- Selv om arbeidsplasser blir flyttet fra vesten til østen, blir det ikke nødvendigvis færre arbeidsplasser her. Økt aktivitet i utlandet sikrer blant annet administrative arbeidsplasser i Norge.

- Økt handel. Siden både prisene på varer og prisene på transport er mye lavere enn tidligere, har handelen over landegrensene økt kraftig.

- Utveksling av teknologi mellom land har ført til en vekst modernisering av transport og hvordan man fremstiller varer. Dette fører til mer effektiv produksjon.

Negative konsekvenser av økonomisk globalisering
- Industriarbeidsplasser forsvinner i vesten. Siden arbeiskraft i østen og i MUL-land (mindre utviklete land) er mye billigere enn i østen, har store deler av industriarbeidsplassene som tidligere var i østen, blitt flyttet til billigere land.

- Ingen økonomiske utgjevninger. Fattige blir fattigere, og rike blir rikere.

- Det blir drevet rovdrift på både naturressurser og arbeidere i fattige land med mye industri. Miljøhensyn blir nedprioritert fordi bedrifter og enkeltpersoner vil tjene mer penger.

- Klimaendringer. Produksjon i østen og MUL-land er ikke bra for miljøet. Fattige land har ikke råd til å tenke på miljøvennlig drift. Økt transport med fly, båt og trailere fører til kraftige utslipp. Også fabrikker forurenser kraftig.


KILDER:

T. Dale, S. Lyngstad, S. Løvsaas (2008). Økonomi og ledelse. Dalefag

http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/OEkonomisk-globalisering

Bloggoppgave 2 - Nummeropplysningen 1881

Mikrofonen er litt ustabil (høy/lav), så det kan være litt vanskelig å høre noen ganger. Derfor legger jeg til hele "manuset" her, slik at du kan følge med selv om lyden blir litt ustabil. Photostoryen ligger nederst i innlegget.

En bedrifts interessegrupper er alle som på en eller annen måte har et bånd til bedriften. Interessenter kan være eiere, ledelse, ansatte, kunder, långivere, leverandører, organisasjoner, lokalsamfunnet og offentlige myndigheter. Dette er interessenter som er nødvendig for at en bedrift skal kunne drive sin virksomhet.

I nummeropplysningen 1881s tilfelle, er samtlige av disse interessegruppene relevante.

Eierne yter kapital og krever en rimelig avkastning på kapitalen de har spyttet inn i 1881.

Bedriften har en ledelse som sørger for at 1881 drives effektivt.

De ansatte er også en viktig del av bedriften. Uten dem stopper virksomheten opp. Ansatte har rett til en sikker arbeidsplass og et godt arbeidsmiljø. Flesteparten av 1881s ansatte sitter på et kontor og tar imot telefoner fra kunder. Derfor er det viktig med et rent kontormiljø, god luft og god opplysning.

Kundene krever at 1881 leverer telefonnumre og annet informasjon raskt og effektivt til en grei pris. Uten kunder går bedriften konkurs, så det er i 1881s interesse at kundene er fornøyd.

Hvordan 1881s regnskap ser ut er vanskelig å vite, men långivere er alltid viktig for en bedrift. Når man tar opp lån, har banken interesse av at bedriften går bra, i og med at de i likhet med leverandørene, ønsker punktlig betaling.

Leverandørene er også viktig for 1881. Det er helt nødvendig for 1881 at de får en stabil og rask telefonlinje samt internettlinje levert inn til kontorene sine.

Teleleverandøren som leverer dette har interesse av at bedriften 1881 går bra, siden de ønsker punktlig betaling. Også leverandører av reklame er viktig.

Opplysningen 1881s hovedkontor ligger i Oslo, men de har også avdelingskontorer i Namsos, Lærdal, Otta og Arendal for å nevne noen. 1881 er ingen stor bedrift med mange ansatte, så bedriftens nærvær i lokalsamfunnet er ikke det som holder lokalsamfunnet gående. Likevel står bedriften for flere titalls arbeidsplasser, så det er i lokalsamfunnets interesse at bedriften går bra.

Offentlige myndigheter har også interesser i 1881. Bedriften betaler blant annet skatter og arbeidsgiveravgift til staten. Det er nødvendig at bedriften overholder frister og betaler det de skal, siden de neppe ønsker å komme i problemer med offentlige myndigheter.

Fagforeninger sørger for at de ansatte i 1881 får sine rettigheter.

En interessekonflikt er når en bedrifts interessegrupper har motstridende interesser. Eksempler på interessekonflikter som kan oppstå i 1881 er under lønnsforhandlinger mellom eierne og de ansatte. Hvis de ansatte og eierne ikke blir enige, kan de ansatte ty til streik. Det er likevel i begge parters interesse at det ikke blir streik, i og med at bedriften stopper opp, samtidig som de ansatte ikke får betalt. I enkelte tilfeller kan dette likevel være nødvendig for å bli enige.

Et annet eksempel på en interessekonflikt kan være når eierne ønsker å ta ut mest mulig utbytte, ledelsen ønsker å holde tilbake deler av overskuddet, mens de ansatte ønsker høyere lønn.

Hvis det går dårlig for en av 1881s underleverandører, kan det være at de krever kortere kredittid. Spørsmålet som da oppstår er om 1881 skal vurdere på finne en ny leverandør eller om de skal finne en løsning på likviditetsproblemet de eventuelt vil komme opp i?

Bloggoppgave 1 - Protan AS

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg bedriften Protans samfunnsansvar og hvilke økonomiske og etiske hensyn de må ta. Bedriftens visjon er å "arbeide målrettet med produktene, tjenestene og de menneskelige relasjonene for å være det selskapet som kundene foretrekker å arbeide med." I visjonen får vi inntrykk av at Protan AS er et firma som vektlegger menneskelige verdier. Dette skal vi se mer på senere. De har satt seg et langsiktig mål istedenfor kortsiktig profitt. Med tanke på HMS kan bedrifter lett brenne seg på at de helst vil tjene så mye penger som mulig så raskt som mulig. Dette vil ofte da gå utover arbeidernes sikkerhet og helse. Allerede her ser vi at Protan AS er et firma som vektlegger sosiale og helsemessige spørsmål.




Protan AS er et norsk firma som produserer bl.a. tekniske tekstiler og takbelegg laget av PVC. PVC-plast er et meget helse- og miljøskadelig produkt som må behandles med varsomhet for å unngå person- og miljøskader. Hvis PVC begynner å brenne avgis det klorgass, noe som er farlig både for mennesker og miljø. Siden bedriften bedriver produksjon og utvikling av slike farlige produkter, er de nødt til å ha et visst ansvar ovenfor sine ansatte. Spørsmålet er da om produksjonen foregår på en bærekraftig og sikker måte. Ut ifra informasjonen på deres nettside er svaret ja. Deres visjon går som sagt ut på å "arbeide målrettet med de menneskelige relasjonene", noe som innebærer at de ønsker å legge til rette for en sikkert arbeidsplass. Etter et raskt søk i Miljøverndepartamentets nettsider fant jeg ut at regjeringen vil delta i et internasjonalt samarbeid for å øke gjenvinningen av PVC og minske utslippene. Dette er helt sikkert noe som vil berøre Protan AS , men siden de allerede har fokus på miljø, er dette noe de neppe vil lide av.



Ifølge Protan AS sine nettsider har de en klar politikk ovenfor sine forretningspartnere. De forbeholder seg retten til å revidere sine partnere for å luke ut etiske dilemmaer som barnearbeid og dårlig arbeidsmiljø. Dette synes jeg er et skritt i riktig retning for norsk næringsliv. Hvis de for eksempel har underleverandører fra Asia som leverer meget billige materialer, er sannsynligheten stor for at det bedrives utnytting av svakerestilte mennesker. Det at en norsk bedrift prøver å gjøre noe med dette bør sees på som et godt eksempel av andre bedrifter.




Ifølge Protan AS' nettsider (Clicky) har de drøyt 800 ansatte. Det er bedriftens ansvar at samtlige av disse ansatte har en sikker arbeidsdag. Protan AS sitt mål er null ulykker på arbeidsplassen. Dette er et mål som er veldig vanskelig å nå, men det er absolutt positivt at de prøver. For å nå dette målet skal de fokusere på sikkerhetsrutiner og sikre utvikling av medarbeidere. De hevder at de jevnlig skal kontrollere at HMS (Helse, miljø og sikkerhet) legges vekt på i alle deler at selskapet. Dette kan bidra til å senke sykefraværet, noe som går i favør av både bedriften og de ansatte. Lavere sykefravær = mer arbeidskraft og mindre utgifter.


KILDER:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-24-2000-2001-/7.html?id=324028
http://www.protan.no

T. Dale, S. Lyngstad, S. Løvsaas (2008). Økonomi og ledelse. Dalefag